Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken.
For tiden er det flere prosjekter med nye boformer og fellesskapsløsninger under planlegging i Norge. Det å bo flere sammen og dele funksjoner og arealer er sosialt bærekraftig og kan bidra til mindre forbruk av arealer og ressurser. Denne studien handler hovedsakelig om bofellesskapet Villa Holmboe i Tromsø samt erfaringer fra andre lignende prosjekter.
Rapporten ser nærmere på hva som kan være gode boligløsninger for mennesker med utfordringer innen rus og psykiske helse som har sammensatte og komplekse hjelpebehov. Undersøkelsen er basert på fokusgruppeintervjuer om bokvalitet, kommunenes botilbud, tjenester knyttet opp mot botilbudet, boligsosial organisering og økonomiske forhold. Rapporten ser også på kommunenes og organisasjonenes perspektiver på brukermedvirkning.
Dette kvantitative studie har kartlagt omfanget og kjennetegn ved bostedsløse i Norge. Det inngår i en tidsserie av seks sammenlignbare studier over bostedsløshet i Norge over en periode på 24 år. Datainnsamlingen er gjennomført i uke 48, 23.–29. november, 2020 og viser et tverrsnitt av bostedsløshet i dette tidsvinduet.
Forskergruppen som har gjennomført studien har ønsket at den skal kunne bidra til å forebygge at husholdninger blir vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom å utvikle et stabilt og inkluderende boligtilbud med rimelige, langsiktige utleieboliger.
Norgeshus har sett på muligheten for enkle små boliger som egner seg til personer som skal inn på markedet med kommunalt startlån som finansiering til sin første bolig. Det er i dag kostnadskrevende å anskaffe seg en egen bolig, og det er ikke alle som har muligheter for å ordne det på egen hånd. Vi har derfor designet noen alternativer til standardisert konsepter og kataloghus, hvor det er fokus på å bygge rimelig og effektivt.
Masteroppgaven analyserer debatten rundt en potensiell tredje boligsektor i Oslo og rollen til det ikke-kommersielle perspektivet. I konflikten rundt ikke-kommersielle og kommersielle perspektiver av tredje boligsektor står eierbegrepets rolle sentralt. Etter en lang periode uten ordentlig politisk debatt og evaluering av eierlinja, er det tendenser til at eierlinja nå blir utfordret og at ideologiske konflikter som lenge har vært undertrykt kommer til syne.
Case-studien av Ulstein kommune som «beste praksis» består av intervju med fem sentralt plasserte informanter i Ulstein kommune. Analysen viser blant annet at det eksisterer et tett samarbeid mellom administrasjon og politikk, med både faste møter og en kultur for å kunne diskutere mer overgripende problemstillinger utenfor sakslisten. Dette har skapt en felles og omforent forståelse for overordnede mål for utvikling av kommunen, som igjen har skapt grobunn for en nærmest ubyråkratisk handlekraft.
Målet med studien er å si noe om hva som skal til for at boenheter med selvbygging/ egeninnsats lar seg realisere i boligblokker i byområder. Oppgaven ser også på om delvis selvbygging kan bidra til å redusere terskelen for husholdet inn i boligmarkedet i Norge. Dette gjelder både ved nybygg og konverteringsprosjekter.
This paper is an analysis of the new policy paper for the provision of affordable housing in Oslo, ‘Nye veier til egen bolig’ (new paths to a permanent home), launched by the City Government of Oslo in January 2019. The policy paper is examined in the theoretical light og the four criteria: owner-orientation, rental-friendliness, market-orientation and subsidy-friendliness.
Utgangspunktet for studien er samfunnsmessig integrering hvor brukerperspektivet legges til grunn basert på tverrkulturelle fellesverdier av å eie egen bolig, og hvor barnas behov og fremtidsmuligheter særlig vektlegges. Det er en samstemthet at eie av egen bolig skal være primærvalget i Norge, mens leie er sekundært.
I hvilken grad har statens innsats for å skape mer helhet og effektivitet, herunder veiviseren.no, bidratt til kommunenes boligsosiale arbeid? Informasjonsinnsamlingen i denne delen av prosjektet har bestått av dybdeintervjuer med representanter fra ulike samarbeidsaktører. I tillegg er det gjennomført en dyptgående analyse av det boligsosiale arbeidet i tre utvalgte kommuner: Oslo (bydel Stovner), Drammen og Sandnes.
Hvordan opplever enslige mødre å bo i kommunal utleiebolig? Hensikten med studien er å få økt kunnskap og forståelse for hvilke erfaringer og opplevelser enslige mødre har med å bo i en tildelt kommunal utleiebolig.
Studien er en kartlegging av hvordan boligrådgivning forstås og organiseres i kommunene. Dernest gjøres det en studie av ulike organisasjonsmodeller innenfor boligrådgivningsarbeidet i noen utvalgte kommuner. Studien avsluttes med anbefalinger på hvordan kommunene og andre relevante aktører bør arbeide med boligrådgivning.
Fri-prosjektet ble etablert i et samarbeid mellom Kirkes Bymisjon Nordland og Bodø kommune. Målet var å tilby deltakerne i Fri et varig botilbud og helhetlige tjenester. Det er utviklet en modell for samhandling som skisserer et år boligtilbud inne på Fri og ett år tett oppfølging ute i egen bolig.
Denne masteroppgaven utforsker hvordan myndighetene og Husbanken har tilrettelagt for boligsosialt arbeid i perioden 2014 til 2020, og hva vi kan lære av Melhus kommune sitt arbeid med boligplanlegging for mennesker med rus- og/eller psykisk lidelse. Oppgaven er basert på kvalitativ metode, og datamaterialet består hovedsakelig av intervjuer med fem informanter.
Med denne masteroppgaven avsluttes en lang og innholdsrik studietilværelse. Årene som MPA-student ved Høgskolen i Innlandet har vært utrolig lærerike. Jeg har tilegnet meg mye ny kunnskap og samtidig fått gleden av nye vennskap og bekjentskap.
Veilederen gir en beskrivelse av det boligsosiale tiltaket Individuell boligplan (IBP). Målet er å gi helhetlig bistand til vanskeligstilte personer og familier som ønsker å oppnå en stabil og god livs- og bosituasjon. Veilederen er utarbeidet på bakgrunn av erfaringer med IBP i Sandefjord kommune.
Rapporten gir en inngående beskrivelse av tiltaket Individuell boligplan (IBP) i Sandefjord kommune. IBP er en metode for å bistå utsatte grupper på boligmarkedet. Hjelpen tilbys av én koordinator som gir helhetlig veiledning, og koordinerer hjelpetilbudet til brukerne. I rapporten beskrives brukerne av IBP, veilederens rolle og oppgaver, samt samarbeidet med ulike tjenester.
Boligkomplekset ble ferdigstilt vinteren 2017 med 44 boenheter, og med en utforming som er spesialtilpasset beboergruppa. NTNU Samfunnsforskning har fått tilskuddsmidler fra Husbanken for å innhente og systematisere erfaringer med boligkomplekset i Jarleveien etter tre års drift.